Hva skyldes min spesielle forakt for FrP?

I de to siste valgene har mitt viktigste utgangspunkt for å bestemme meg for hvem jeg skal stemme på vært om partiet støtter eller deltar i en regjering der FrP deltar. Hvorfor er jeg så spesielt fiendtlig til dette ene partiet? Hvorfor er det ikke nok for meg å ikke stemme på dem? Jeg kommer nok aldri heller til å stemme på Høyre eller Senterpartiet men jeg mener ikke at de gjør et regjeringsalternativ uspiselig. Grunnene til dette går ned til et filosofisk nivå og spørsmål dreier det seg om verdier. Selv om FrP startet som et liberalistisk parti er det i dag svært lite som slår meg som liberalt ved partiet, i stedet mener jeg de fullt og helt har stupt ut i sumpen av reaksjonær populisme. Under følger noen betraktninger om mine filosofiske uenigheter med dem.

Etikk: Jeg ble først oppmerksom Frps annerledeshet på dette temaet under en debatt i Dagsnytt Atten for litt under ti år siden da Rolf Reikvam (SV) og Per Willy Amundsen (FrP) diskuterte spørsmålet om vi burde gi utenlandske statsborgere med permanent opphold i Norge stemmerett i stortingsvalg. Amundsens holdning var at det var ingen grunn til det uten tilsvarende motytelse fra utlendingenes opphavsland. Uten en avtale med f.eks. Japan om nordmenns valgdeltakelse i deres valg, ingen valgdeltakelse for japanere i Norge. Altså en fullstendig transaksjonell tankegang, noe for noe, ingen tanke om hva som er en rettferdig måte å ordne vårt samfunn. Rettferdighet handlet om hva man gir og hva man får tilbake. Dette var ikke siste gang jeg la merke til standpunkt av denne typen. I spørsmålet om utenlandske flagg på 17. mai reagerte folk med FrP-sympatier som regel med at det ikke var greit fordi "vi ikke dukker opp med norske flagg på nasjonaldagen i "deres land". Videre ble diskriminering mot muslimer og deres forsøk på å bygge skoler og moskeer forsvart med at det ikke var dårligere behandling enn det religiøse minoriteter må leve med i muslimske land. Med andre ord, rettigheter er noe man bytter til seg og ikke noe alle har som utgangspunkt for et best mulig samfunn. Dette er helt klart illiberalt, og det er avslørende at de først begynte å trykke de homofile til sine bryst da de innså at muslimene ikke hadde så opplyste holdninger til dem og at det kunne brukes som et argument for innvandringsmotstand. Dette røper etter min mening et fravær av tro på liberale verdier, at de dypest sett ikke tror på liberale samfunns interne logikk der verdiene etterhvert omfavnes også av nykommere. De setter nok gjerne pris på at de bor i et liberalt samfunn men har ikke tro på at disse verdiene kan opprettholde samfunnet.

Epistemologi: Jeg tror nok alle partier en og annen gang kan miste bakkekontakten og ta standpunkt som er dårlig begrunnet i fakta, men også her står FrP i en særstilling. Jeg tror det ligger i politikkens natur at det er en kløft mellom velgere og politikere fordi kunnskapsnivået er ulikt i de to gruppene. Politikere har bedre mulighet til å orientere seg om fakta og helhetsbilde og vil dermed på enkelte områder måtte høre på ekspertene og gi opp forestillinger som kanskje slår folk flest som intuitive. I neste omgang må de også ta på seg det tunge ansvaret å orientere sine velgere om hvordan det virkelig henger sammen. Med mindre det er snakk om FrP. I spørsmål etter spørsmål viser de forakt for kunnskap og forskning som ikke harmonerer med oppfatninger som deles blant deres medlemmer. Det mest påfallende eksempelet er selvfølgelig klimaspørsmålet der de lenge hadde et standpunkt som minnet litt om nynazistenes standpunkt til Holocaust. De klarer aldri helt å bestemme seg for om de mener det er oppspinn eller at det faktisk skjer/skjedde og at det ikke er noe i veien med det. Ut fra dette ubehagelige hjørnet går de på offensiven og bedriver dårlig tankelesning og farer med konspirasjonsteorier. Per Sandberg beskyldte for en tid siden miljøvernere for å være "øko-sosialister som kun har som mål å senke levestandarden så mye mulig". Også på økonomifronten viser de ofte forakt for kunnskap når de går inn for avvikling av bomringer og eiendomsskatt selv om disse viser seg å være blant de mest effektive tiltakene man har for å henholdsvis redusere biltrafikk og kreve inn skatt med minst mulig unndragelse. Deres holdning til oljepengebruk er et helt kapittel for seg. Apropos konspirasjonsteorier burde man ikke glemme hvordan Amundsen anklaget forrige regjering for "islamisering". En drøy måned senere ble han toppet av Siv Jensen som holdt en lengre tale om "snikislamisering" av landet. Christian Tybring-Gjedde går jevnlig enda lengre enn dette. De av oss som har vadet et stykke ut i disse farvannene kjente igjen tanker lånt fra Bat Ye'Ors Eurabiateori, Oriana Fallaci og et helt kobbel med mørkemenn ute på den kullsvarte høyresiden. Når det gjelder Amundsen og Jensen er jeg usikker på om de faktisk tror på disse teoriene eller bare er grenseløst kyniske, men det slår meg som mindre viktig da ingen av tolkningene reflekterer positivt på dem. Jeg er rimelig sikker på at Tybring-Gjedde oppriktig tror på det.