søndag 10. september 2017
Hvordan man bør imøtegå Trump (og Listhaug?)
Luigi Zingales er en italiensk økonomiprofessor som for tiden jobber ved University of Chicago. Han kan plasseres et sted rundt sentrum-høyre i politikken. Han var en av de få som tok Donald Trump alvorlig som politisk aktør så tidlig som i 2012. Han advarte om at Trump ville være en katastrofe for det Republikanske parti og for landet og at skaden kunne bli langvarig.
Man ser allerede veldig klare tegn til at Trump vil oppføre seg på samme måte. Hva er så beste måte å kjempe mot ham på. Zingales har en interessant tanke som ved første øyekast ikke virket opplagt....The only thing more frightening than Trump’s running for president would be Trump’s getting elected president. From a party perspective, while losing an election is bad, winning one with the wrong candidate for the party and for the country is worse. I know something about this: I come from Italy, a country that has elected as prime minister the Trumplike Silvio Berlusconi.
Trump and Berlusconi are remarkably alike. They are both billionaire businessmen who claim that the government should be run like a business. They are both gifted salesmen, able to appeal to the emotions of their fellow citizens. They are both obsessed with their looks, with their hair (or what remains of it), and with sexy women. Their gross manners make them popular, perhaps because people think that if these guys could become billionaires, anyone could. Most important is that both Trump and Berlusconi made their initial fortunes in real estate, an industry where connections and corruption often matter as much as, or more than, talent and hard work. Indeed, while both pretend to stand for free markets, what they really believe in is what most of us would label crony capitalism.
Berlusconi’s policies have been devastating to Italy. He has been prime minister for eight of the last ten years, during which time the Italian per-capita GDP has dropped 4 percent, the debt-to-GDP ratio has increased from 109 percent to 120 percent, and taxes have increased from 41.2 percent to 43.4 percent. Italy’s score in the Heritage Foundation’s Index of Economic Freedom has dropped from 63 to 60.3, and in the World Economic Forum Index of Competitiveness from 4.9 to 4.37.
Berlusconi’s tenure has also been devastating for free-market ideas, which now are identified with corruption [min uthevelse]How can such a pro-business prime minister wreak havoc on the economy and on the idea of free markets? Because “pro-business” doesn’t necessarily mean “pro-market.” While the two agendas sometimes coincide—as in the case of protecting property rights—they’re often at odds. Market competition threatens established firms, which often use their political muscle to restrict new entries into their industry, strengthening their positions but putting customers at a disadvantage. A pro-market strategy, by contrast, aims to encourage the best business conditions for everyone. That’s in fact the opposite of what a real-estate tycoon wants: to keep competitors out and enhance the value of his own properties. By capturing (or more precisely, purchasing) the free-market flag in the same way one might acquire a business brand, Berlusconi likely has destroyed the appeal of the free-market ideal in Italy for a generation.
The Italian experience provides a blueprint for how to defeat Mr. Trump. Only two men in Italy have won an electoral competition against Mr. Berlusconi: Romano Prodi and the current prime minister, Matteo Renzi (albeit only in a 2014 European election). Both of them treated Mr. Berlusconi as an ordinary opponent. They focused on the issues, not on his character. In different ways, both of them are seen as outsiders, not as members of what in Italy is defined as the political caste.Jeg tror dette er riktig fremgangsmåte. Selv om det er fristende å hisse seg opp bare rope høyt om hvor totalt uspiselig denne personen er, tror jeg det er mer å vinne på å rolig ta for seg konkrete standpunkt og kle av dem i tur og orden. Disse personene har vist at de er mestere i å spille på følelser og hvis det er det kampen handler om kommer de til å vinne.
Tidenes mest løgnaktige graf
Gammel men morsom sak som understreker hvorfor man aldri bør lese Wall Street Journals lederartikler.
Alkoholpolitikk fungerer noenlunde i alle fall
Norge ligger på 66. plass i verden i alkoholkonsum. Dette er betydelig lavere enn mange av landene rundt oss. Danmark som skiller seg ut i Norden med lave avgifter og høy tilgjengelighet befinner seg på 26. plass. En sentral teori i utforming av alkoholpolitikk er den såkalte totalkonsumteorien som sier at det er en sammenheng mellom totalkonsum, misbruk og skadevirkninger. Jo høyere totalt konsum i befolkningen jo flere avhengige og flere skadevirkninger. Dette er en viktig grunn til at man bruker avgifter som reduserer konsum gjennom prismekanismen og monopolordning for å begrense tilgjengelighet og kontrollere omsetningsformen.
Når man ser litt nærmere på statistikken får man riktignok noen overraskelser. Italia med sine beskjedne restriksjoner ligger faktisk på 87. plass og relativt restriktive Finland ligger på 16. plass over Danmark. Man må altså si at det er en betydelig kulturell effekt her også.
Når man ser litt nærmere på statistikken får man riktignok noen overraskelser. Italia med sine beskjedne restriksjoner ligger faktisk på 87. plass og relativt restriktive Finland ligger på 16. plass over Danmark. Man må altså si at det er en betydelig kulturell effekt her også.
onsdag 6. september 2017
Hvordan vurderer man et liv der frelsen og lykken kom på slutten?
En lang men gripende historie om en tilsynelatende vanlig familie og deres slave. Jeg er veldig glad jeg leste denne men det var litt plagsomt at noen sto og hakket løk ved siden av meg.
Verdiskapning: et overraskende uklart begrep
Verdiskapning er et uttrykk som ofte svinges som en hammer i politiske debatter. Særlig i debatter om distriks- og reginalinteresser. Som oftest blir det fort klart for meg at personen som argumenterer om verdiskapning ikke aner hva begrepet faktisk betyr og farer med hårreisende tåpelige påstander. På dagsnytt atten for en del år siden hørte jeg Monica Meland og Frank Aarebrot påstå at 95 % av verdiskapningen skjer på vestlandet. I et raserianfall over at Tromsø ikke fikk støtte til OL-søknad snakket en nord-norsk uavhengighetsagitator om at 60 % av verdiskapningen skjer i nord. Disse to eksempelene har inspirert min enkleste regel om slike debatter: "hvis noen snakker om verdiskapningen i bestemt form er det sannsynligvis ingen grunn til å høre/lese videre".
Hva er verdiskapning da
Likevel gir statistikken i artikkelen et misvisende bilde på minst to måter. For det første viser tabellen verdiskapningen som skjer innenfor Oslos grenser delt på antall innbyggere i Oslo. Det vil si at alle som jobber i Oslo og bor i f. eks. Akershus bidrar til telleren i Oslo-brøken men ikke i nevneren.
For det andre sier ikke statistikken noe om hvor avhengig mange av de høyt lønnede osloborgerne er av virksomhet i distriktene. Ansatte ved hovedkontorene til f. eks. Statoil og Hydro ville ikke hatt slike jobber uten oljeplattformer på vestlandet og aluminiumsverk på f. eks. Sunndalsøra. Videre betyr ikke det at merverdien registreres på hovedkontoret at det er der verdiskapningen skjer.
Når man skal relatere dette til dagens politiske dagsorden, der Senterpartiet ligger an til å gjøre et godt valg på grunn av motstand mot sentralisering, ser man nytten av å faktisk ha litt klarhet i hva verdiskapning er og ikke er, og hvor mye av det som skjer hvor. Det vi vet er at slik samfunnet utvikler seg nå for tiden vil det blir stadig mer verdiskapning i sentrale strøk og dermed en tiltakende sentralisering. Det er ikke dermed sagt at vi alle bor i Oslo snart, men at stadig flere av oss kommer til å bo og jobbe i byer. Denne utviklingen kan bremses eller til og med reverseres med politiske tiltak men da bør man være ærlige om at det koster.
Hva er verdiskapning da
Ikke overraskende troner Oslo øverst på denne statistikken. Grunnene er åpenbare; høyt betalte jobber innen teknologi, finans, administrasjon og annen næringsvirksomhet klynger seg sammen der slike miljøer finnes fra før. Hovedstaden må nok nødvendigvis også ha mange av de høyt betalte stillingene i offentlig forvaltning også. Storbyer er mer dynamiske med tanke på utvikling av ny næringsvirksomhet særlig i dagens postindustrielle kunnskapssamfunn.
- Verdiskapning i bedrifter måles ved å ta bedriftenes salgsinntekter og trekke fra varer de selv har kjøpt inn og slitet på investeringer de har gjort.
- Verdiskapning i offentlige virksomheter beregnes til å tilsvare lønnen til de ansatte.
Likevel gir statistikken i artikkelen et misvisende bilde på minst to måter. For det første viser tabellen verdiskapningen som skjer innenfor Oslos grenser delt på antall innbyggere i Oslo. Det vil si at alle som jobber i Oslo og bor i f. eks. Akershus bidrar til telleren i Oslo-brøken men ikke i nevneren.
For det andre sier ikke statistikken noe om hvor avhengig mange av de høyt lønnede osloborgerne er av virksomhet i distriktene. Ansatte ved hovedkontorene til f. eks. Statoil og Hydro ville ikke hatt slike jobber uten oljeplattformer på vestlandet og aluminiumsverk på f. eks. Sunndalsøra. Videre betyr ikke det at merverdien registreres på hovedkontoret at det er der verdiskapningen skjer.
Når man skal relatere dette til dagens politiske dagsorden, der Senterpartiet ligger an til å gjøre et godt valg på grunn av motstand mot sentralisering, ser man nytten av å faktisk ha litt klarhet i hva verdiskapning er og ikke er, og hvor mye av det som skjer hvor. Det vi vet er at slik samfunnet utvikler seg nå for tiden vil det blir stadig mer verdiskapning i sentrale strøk og dermed en tiltakende sentralisering. Det er ikke dermed sagt at vi alle bor i Oslo snart, men at stadig flere av oss kommer til å bo og jobbe i byer. Denne utviklingen kan bremses eller til og med reverseres med politiske tiltak men da bør man være ærlige om at det koster.
Er det greit å banke nazister?
Videoen av Richard Spencers ansikt som endepunkt for en uforutsett knyttneve fra en fobipasserende demonstrant på Donald Trumps innsettelsesdag gikk som en farsott gjennom sosiale medier. Reaksjonene var mange og spredte seg over et bredt spekter fra sympati for et offer for grov vold til entusiastisk jubel over at en drittsekk fikk som fortjent. De fleste var nok et sted mellom ytterpunktene og reagerte med stille eller dempede bifall eller dempede motstandsytringer. De vanligste reaksjonene jeg så var omtrent slik:
Eksempel 1: vel jeg støtter jo egentlig ikke bruk av vold men hvis man noe gang skulle gjøre unntak så....
Eksempel 2: Jeg støtter ikke voldsbruk men må si jeg elsker å se videoen gang etter gang
Eksempel 3:Tja jeg synes egentlig det er helt i orden å banke nazister
Eksempel 4: Takk skal dere faen meg ha anarkister ... for første gang i mitt liv føler jeg sympati for en nazist (og det setter jeg lite pris på)
Min umiddelbare reaksjon var vel nærmere eksempel 4 enn de andre eksemplene. Å se videoen gjorde meg ubekvem, Jeg kan ikke si sikkert om det rett og slett var på grunn av volden eller det at den vekket sympati for en person jeg avskyr. Sannsyligvis spiller begge delene en rolle. Videoen ble starten på en diskusjon jeg har tenkt på ved flere anledninger i månedene som fulgte; "er det greit å banke nazister?"
Jeg leste nettopp en artikkel skrevet av en tidligere klassekamerat av Spencer som tar for seg hans ideer og ideologiske utvikling. Nær slutten av artikkelen ble det famøse slaget behandlet [mine uthevelser]:
I de siste månedene har vi sett både nazi-demonstrasjoner her i Norge og tragedien i Charlottesville i USA. Det virker for meg tydelig at nazistene bevisst ønsker enten å bli angrepet eller å få gå uforstyrret. Jeg mener fortsatt at man bør møte opp og demonstrere uten å slå til først, men hvis de ypper bør de helt klart få grisebank.
Eksempel 1: vel jeg støtter jo egentlig ikke bruk av vold men hvis man noe gang skulle gjøre unntak så....
Eksempel 2: Jeg støtter ikke voldsbruk men må si jeg elsker å se videoen gang etter gang
Eksempel 3:Tja jeg synes egentlig det er helt i orden å banke nazister
Eksempel 4: Takk skal dere faen meg ha anarkister ... for første gang i mitt liv føler jeg sympati for en nazist (og det setter jeg lite pris på)
Min umiddelbare reaksjon var vel nærmere eksempel 4 enn de andre eksemplene. Å se videoen gjorde meg ubekvem, Jeg kan ikke si sikkert om det rett og slett var på grunn av volden eller det at den vekket sympati for en person jeg avskyr. Sannsyligvis spiller begge delene en rolle. Videoen ble starten på en diskusjon jeg har tenkt på ved flere anledninger i månedene som fulgte; "er det greit å banke nazister?"
Jeg leste nettopp en artikkel skrevet av en tidligere klassekamerat av Spencer som tar for seg hans ideer og ideologiske utvikling. Nær slutten av artikkelen ble det famøse slaget behandlet [mine uthevelser]:
Spencer gave an interview to an Australian television station near Franklin Square in Washington, D.C., and was asked to explain his movement’s mascot, a homely cartoon frog. “It’s Pepe,” he said. “It’s become kind of a symb—” and then a masked assailant clocked him on the ear, hard enough to send him reeling off camera. Spencer’s many, many haters shared the video, gloating, and even mainstream outlets glamorized the assault by distributing remixes of the footage
...
I went back to see Spencer again a few days later. He had upgraded his security. The nebbishy sentinel who had caught me out by the trash cans had been replaced by another man, halfway between bodyguard and babysitter, who accompanied Spencer when he left his apartment. A new dead bolt secured the door, and a Bowie knife rested on a windowsill. There was a pistol in the kitchen.
Spencer was hit twice, once under the left eye and once on the right ear. The eye sported a shiner, and the ear was crusted with blood. Spencer said his eardrum had ruptured. “It kind of feels like when you’re flying in a plane and your ears pop,” he said. “It basically feels like that all the time.” He insisted that we order our Thai food in this time. “You saw that I got spotted even the last time we were out,” he said, referring to the black woman at lunch. “I don’t know how people will react now.”
“Am I just going to be harassed for the rest of my life? Living in Whitefish is quite difficult,” he said, due to protests. “I thought there would be a little bit of anonymity” in Alexandria. Now he could not walk around without fear. He said he was going to change his haircut—I’d remarked that it made him stand out—but insisted that fashion was the reason. “I think the fascist haircut has peaked. Aesthetically, I think it can definitely be improved on. Maybe I’ll try a Tom Cruise, from Mission: Impossible IV.” He sounded vulnerable, for the first time since he’d said the St. Mark’s campaign had wounded him. “I have a right as a citizen to walk the streets and not be attacked, and I have the right to be protected,” he complained.Mannen føler seg utrygg, han føler ikke at han kan ferdes ute på gaten uten frykt for at det kan koste ham liv eller helse. Det er enkelt, kanskje til og med fristende, å svare sarkastisk med "bu hu stakkars deg som får føle noe av det samme som fargede og andre minoriteter i landet ditt har måttet føle på i generasjoner". Men jeg liker dårlig å gi slike mennesker hjelp med å påta seg en offerrolle, derfor har man dessverre intet annet valg å behandle dem bedre enn de ville behandle oss. Jeg innser at dette er relativt enkelt for en hvit mann som meg og vanskeligere for de som har fått kjenne på dette hatet selv men slik må det nok bare bli. Dette gjelder forsåvidt også jihadister som stilles for retten for støtte til terror. Vi vet godt at i motsatt fall ville de ikke nølt lenge med kappe av hoder men likefullt kan vi ikke justere standarden vi holder oss selv til i henhold til fienden, selv om jeg også av og til føler et sug til å bli "gammeltestamentlig" mot noen av dem.
I de siste månedene har vi sett både nazi-demonstrasjoner her i Norge og tragedien i Charlottesville i USA. Det virker for meg tydelig at nazistene bevisst ønsker enten å bli angrepet eller å få gå uforstyrret. Jeg mener fortsatt at man bør møte opp og demonstrere uten å slå til først, men hvis de ypper bør de helt klart få grisebank.
Er det greit å si at Donald Trump har liten pikk
Donald Trump er tydeligvis en veldig usikker og nærtagende mann. Han har i en mannsalder sendt brev til Vanity Fairs redaktør Graydon Carter fordi han pleide å beskrive Trump som en "kortfingret vulgarianer". I mange menns forestillingsverden er det en nær sammenheng mellom korte fingre og kort pikk så det er ikke vanskelig å tenke seg til hvorfor Trump reagerer så voldsomt på dette.
Personlig må jeg vedgå at jeg humrer litt når jeg leser om slike små opptrinn, men likevel synes jeg det hadde vært bedre om man lot det ligge. Jeg tror det er viktig at man skiller så godt man kan mellom det som er relevant for hvordan han skjøtter embetet sitt og det som ikke er det. Det er ingen tvil om at vitser om pikkstørrelse er en effektiv måte å få ham til å miste fatningen men jeg tror ærlig talt ikke det er noe vi egentlig vil ha mer av. Det fins så mange ting ved Donald Trump som er mer verdt å ta opp og jeg mener man undergraver sin egen troverdighet som kritiker av ham hvis man begynner å oppføre seg like dårlig som han gjør; for er noen i tvil om at Trump lett kunne funnet på å komme med akkurat et slikt utfall selv.
PS. Vi burde vel også unngå å skape fordommer mot folk med liten pikk for ehm. noen av mine beste venner har små pikker og ...
Personlig må jeg vedgå at jeg humrer litt når jeg leser om slike små opptrinn, men likevel synes jeg det hadde vært bedre om man lot det ligge. Jeg tror det er viktig at man skiller så godt man kan mellom det som er relevant for hvordan han skjøtter embetet sitt og det som ikke er det. Det er ingen tvil om at vitser om pikkstørrelse er en effektiv måte å få ham til å miste fatningen men jeg tror ærlig talt ikke det er noe vi egentlig vil ha mer av. Det fins så mange ting ved Donald Trump som er mer verdt å ta opp og jeg mener man undergraver sin egen troverdighet som kritiker av ham hvis man begynner å oppføre seg like dårlig som han gjør; for er noen i tvil om at Trump lett kunne funnet på å komme med akkurat et slikt utfall selv.
PS. Vi burde vel også unngå å skape fordommer mot folk med liten pikk for ehm. noen av mine beste venner har små pikker og ...
Breitbart øyner muligheter i Europa
Kort tid etter nyttår la jeg merke til at en av mine gamle naboer hjemme hadde delt en nyhet. Jeg hadde tidligere lagt merke til at denne personen til tider var aktiv i spredning av FrP-vennlige memes og nyhetsoppslag, islamkritiske linker samt en og annen meme om at ting var bedre i Sør-Afrika under apartheid (personen er gift med en sør-afrikaner).
Denne nyheten gjaldt nyttårsaften i Dortmund. Sannsynligvis var det ekstra stor interesse for Tyskland denne nyttårsaften på grunn av overgrepene som skjedde i Köln året før. Ifølge artikkelen som var publisert av Breitbart hadde ikke muslimene klart å oppføre seg dette året heller så de hadde gått til angrep på Tysklands eldste kirke og brent den ned mens de sto og ropte "allahu akbar" av hjertens lyst.
Jeg er ikke født i går og har for lenge siden lært meg at når slike historier dukker opp på steder som Breitbart vil de spre seg som ild i tørt gress og uansett sannhetsgehalt eller mangel på sådan. Det at det som regel etter et par dager viser seg å være enten svært lite eller ingen sannhetsgehalt får som regel sørgelig liten betydning.
Et snaut kvarter med googling var alt som behøvdes for å komme over en artikkel i The Guardian som kunne fortelle meg at kirken ikke var Tysklands eldste; at den ikke brant ned; at brannen var i nettingen på stillas ved kirken som følge av noe fyrverkeri på villspor; og at det ikke finnes grunnlag for å si at muslimer var involvert.
Jeg tror dessverre vi kommer til å se stadig mer av slikt i tiden som kommer. Samme person har også linket til nyttnorge.no et kvasinyhetssted drevet av personer som tidligere var sentrale i Vigrid.
Denne nyheten gjaldt nyttårsaften i Dortmund. Sannsynligvis var det ekstra stor interesse for Tyskland denne nyttårsaften på grunn av overgrepene som skjedde i Köln året før. Ifølge artikkelen som var publisert av Breitbart hadde ikke muslimene klart å oppføre seg dette året heller så de hadde gått til angrep på Tysklands eldste kirke og brent den ned mens de sto og ropte "allahu akbar" av hjertens lyst.
Jeg er ikke født i går og har for lenge siden lært meg at når slike historier dukker opp på steder som Breitbart vil de spre seg som ild i tørt gress og uansett sannhetsgehalt eller mangel på sådan. Det at det som regel etter et par dager viser seg å være enten svært lite eller ingen sannhetsgehalt får som regel sørgelig liten betydning.
Et snaut kvarter med googling var alt som behøvdes for å komme over en artikkel i The Guardian som kunne fortelle meg at kirken ikke var Tysklands eldste; at den ikke brant ned; at brannen var i nettingen på stillas ved kirken som følge av noe fyrverkeri på villspor; og at det ikke finnes grunnlag for å si at muslimer var involvert.
Jeg tror dessverre vi kommer til å se stadig mer av slikt i tiden som kommer. Samme person har også linket til nyttnorge.no et kvasinyhetssted drevet av personer som tidligere var sentrale i Vigrid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
