Verdiskapning: et overraskende uklart begrep

Verdiskapning er et uttrykk som ofte svinges som en hammer i politiske debatter. Særlig i debatter om distriks- og reginalinteresser. Som oftest blir det fort klart for meg at personen som argumenterer om verdiskapning ikke aner hva begrepet faktisk betyr og farer med hårreisende tåpelige påstander. På dagsnytt atten for en del år siden hørte jeg Monica Meland og Frank Aarebrot påstå at 95 % av verdiskapningen skjer på vestlandet. I et raserianfall over at Tromsø ikke fikk støtte til OL-søknad snakket en nord-norsk uavhengighetsagitator om at 60 % av verdiskapningen skjer i nord. Disse to eksempelene har inspirert min enkleste regel om slike debatter: "hvis noen snakker om verdiskapningen i bestemt form er det sannsynligvis ingen grunn til å høre/lese videre".

Hva er verdiskapning da

• Verdiskapning i bedrifter måles ved å ta bedriftenes salgsinntekter og trekke fra varer de selv har kjøpt inn og slitet på investeringer de har gjort.
• Verdiskapning i offentlige virksomheter beregnes til å tilsvare lønnen til de ansatte.

Ikke overraskende troner Oslo øverst på denne statistikken. Grunnene er åpenbare; høyt betalte jobber innen teknologi, finans, administrasjon og annen næringsvirksomhet klynger seg sammen der slike miljøer finnes fra før. Hovedstaden må nok nødvendigvis også ha mange av de høyt betalte stillingene i offentlig forvaltning også. Storbyer er mer dynamiske med tanke på utvikling av ny næringsvirksomhet særlig i dagens postindustrielle kunnskapssamfunn.

Likevel gir statistikken i artikkelen et misvisende bilde på minst to måter. For det første viser tabellen verdiskapningen som skjer innenfor Oslos grenser delt på antall innbyggere i Oslo. Det vil si at alle som jobber i Oslo og bor i f. eks. Akershus bidrar til telleren i Oslo-brøken men ikke i nevneren.
For det andre sier ikke statistikken noe om hvor avhengig mange av de høyt lønnede osloborgerne er av virksomhet i distriktene. Ansatte ved hovedkontorene til f. eks. Statoil og Hydro ville ikke hatt slike jobber uten oljeplattformer på vestlandet og aluminiumsverk på f. eks. Sunndalsøra. Videre betyr ikke det at merverdien registreres på hovedkontoret at det er der verdiskapningen skjer.

Når man skal relatere dette til dagens politiske dagsorden, der Senterpartiet ligger an til å gjøre et godt valg på grunn av motstand mot sentralisering, ser man nytten av å faktisk ha litt klarhet i hva verdiskapning er og ikke er, og hvor mye av det som skjer hvor. Det vi vet er at slik samfunnet utvikler seg nå for tiden vil det blir stadig mer verdiskapning i sentrale strøk og dermed en tiltakende sentralisering. Det er ikke dermed sagt at vi alle bor i Oslo snart, men at stadig flere av oss kommer til å bo og jobbe i byer. Denne utviklingen kan bremses eller til og med reverseres med politiske tiltak men da bør man være ærlige om at det koster.