Den fortrengte debatten

Anders Heger i Dagsavisen:

Det er en ganske ny, og ekstremt tydelig tendens i norsk offentlig debatt: Den finurlige kombinasjonen av å være høylytt til stede, kombinert med snurt fornærmethet over å være «oversett». Antakeligvis er intet standpunkt så til de grader eksponert, tatt alvorlig og offentlig annerkjent som nettopp det islamkritiske. Og intet standpunkt er så tett forbundet med retten til å være fornærmet på egne vegne over ikke å bli hørt.

For tiden leser jeg bl.a. Andreas Malms bok Hatet mot muslimer, foreløpig svært god (er på side 235), men jeg kommer tilbake med grundigere anmeldelse når jeg har lest den ferdig (går ikke like fort på svensk). 

Herved legges "fillesaken" død

Noen har kanskje fått med seg at jeg synes den såkalte hijabkontroversen vi hadde i vinter var en fillesak både bokstavlig og billedlig talt. 

Ida Jackson har nå skrevet den definitive "hijab-metadialogen". Den får frem det meste jeg mener om saken, bare på en vittigere måte. Les selv

Da håper jeg alle dere som driver og inviterer meg til facebookgrupper med navn som "Ja til hijab", "Nei til hijab!", "Nei til brenning av hijab!" og "Heia hijabbrenning!" kan ta dere en bolle. Jeg melder meg ut.

Jeg lurer på når det å slåss mot et religiøst symbol ble det samme som å slåss mot vold mot kvinner, når det å slåss mot den ene dama som brant hijaben sin ble det samme som å slåss mot rasisme. Jeg lurer på når vi ble så tette i pappen at et religiøst symbol fra en Islam må ha en, evig betydning for alle som bruker det, mens vi aksepterer at merkelappen "kristen" rommer både Paven, Carola, Børre Knudsen, Gunnar Stålseth og Barack Obama.

Aah, det var godt.