Det er en ganske ny, og ekstremt tydelig tendens i norsk offentlig debatt: Den finurlige kombinasjonen av å være høylytt til stede, kombinert med snurt fornærmethet over å være «oversett». Antakeligvis er intet standpunkt så til de grader eksponert, tatt alvorlig og offentlig annerkjent som nettopp det islamkritiske. Og intet standpunkt er så tett forbundet med retten til å være fornærmet på egne vegne over ikke å bli hørt.For tiden leser jeg bl.a. Andreas Malms bok Hatet mot muslimer, foreløpig svært god (er på side 235), men jeg kommer tilbake med grundigere anmeldelse når jeg har lest den ferdig (går ikke like fort på svensk).
onsdag 17. juni 2009
Den fortrengte debatten
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar