Sensasjonelle tall

Alle som har studert litt økonomi lærer seg fort å bli skeptiske når store tall viftes rund av folk med meninger. Listen over eksemplene jeg har kommet over bare det siste året er minst 500 millioner meter lang for lang til at det skulle være noe poeng i å gå gjennom den her. Nå nettopp leste jeg en artikkel som veldig konkret eksemplifiserte problemet med å slepe fram tall som ikke sier leseren noen ting, fordi han/hun ikke aner hva tallet må ses i forhold til.

Cap and trade would create what Commodity Futures Trading commissioner Bart Chilton anticipates as a $2 trillion market, "the biggest of any [commodities] derivatives product in the next five years. (...) In addition to trading the allowances and offsets themselves, participants in carbon markets can also deal in their derivatives — such as futures contracts to deliver a certain number of allowances at an agreed price and time.

De fleste av oss vil vel reagere på følgende måte: "oi, 2 billioner [trillion] dollar! det høres ut som uhorvelig mye penger, og så er det derivater*. Høres skummelt ut (maner fram bildet av credit default swaps). Hvis dette går skeis vil det sikkert dra med seg hele verdensøkonomien". Når man leser slike artikler er det viktig å repetere en setning i hodet som et mantra: " a hundred billion here, a hundred billion there, and soon you're talking real money" . 2 billoner høres ut som mye, men det tilsvarer omtrent en halv prosent av CDS-markedet før finanskrisen, så uansett om alle på Wall Street gikk fullstendig bananas i dette markedet ville det ikke ha potensial til å gjøre den helt enorme skaden.

Dette er noe som ofte irriterer meg, politikerne er som regel større syndere her enn journalister. To eksempler er John McCain som skulle bringe det amerikanske statsbudsjettet i balanse med såkalt"earmark reform" (earmarks utgjorde på det tidspunktet noen hundre millioner dollar av et underskudd på rundt 500 milliarder), og FrP som forsvarte sitt forslag om å kutte i budsjettene til skatteetaten med å påpeke at budsjettet deres [skatteetaten] var på over 600 millioner kroner (uten å si noe om mistanker om sløsing eller hva de mente etaten burde bruke mindre penger på).

Denne typen knep har jeg lært meg å forvente fra politikere, de har som regel en rimelig lettsindig omgang med statistikk og tall, omtrent som fylliken som klamrer seg til lyktestolpen, ikke for å bli opplyst (eller opplyse), men for å holde seg på beina. Men for en journalist (som formodentlig har som mål å opplyse) er det utilgivelig å ikke stille seg selv spørsmålene "vil folk skjønne noe av disse tallene" og enda mer grunnleggende "skjønner jeg noe av disse tallen". Uten å stille disse spørsmålene er det stor fare for at det du skriver ikke vil henge på greip.

* Når det gjelder derivater er det viktig å tilføye at de derivatene det her snakkes om vil likne mer på "futures" av varer enn på CDS. Disse har eksistert i flere mannsaldre og er ofte til stor nytte for å håndtere flyktighet (volatilitet) i markedet.