Amerikanere og deres anstrengte forhold til banker

Noe som har fascinert meg lenge er at jo lenger ut på den hyperkapitalistiske høyresiden du ser, jo mer skeptiske (i noen tilfeller direkte fiendtlige) er folk til bank- og kredittvesen. Du ser disse mange steder på nettet (til og med på Dagens Næringslivs debattfora) og særlig på andre siden av Atlanteren. Dette er sikkert et tema jeg vil komme innom flere ganger så i første omgang kan dere lese historiker Simon Schama i FT som tar for seg røttene til denne brokete bevegelsen.

Whether his [Jackson] bankophobia was the cause of his re-election in 1832 is open to debate but there is no doubt that in his mistrust of paper currency and his almost paranoid suspicion of the Bank’s monopoly of issue, Jackson tapped into a pulsing vein of American insecurity about the moral character of money.

Kontroversen om pengenes karakter skrev seg tilbake til en skillelinje som var like gammel som republikken. På den ene siden sto Alexander Hamilton som ville bygge republikken på kapital og industri, noe som forutsatte bankvesen og finansmarkeder. På den andre siden var Thomas Jefferson som så for seg en republik av likeverdige friholdende bønder, han var skeptisk til kapital og makten som fulgte med, og var derfor redd for at demokratiet ville forvitre i et industrisamfunn der pengene ble "abstrakte".

Like Jefferson, who in almost every other respect was a more sophisticated mind, Jackson came to believe paper money at best an unreliable creature of financial whim (those depending on it never sure how much it might be discounted), and at worst the choice tool of a conspiracy to enslave through debt. Silver coin had circulated through the country both before and after independence, and Jackson, as authentically populist as his campaign advertising, preferred, for transactions, something on which one could bite.

(...)

Paper encouraged speculation; speculation enslaved citizens to the bank monopolists, and those who got hurt were “the bone and sinew” of the country, “men who love liberty and desire nothing but equal rights and equal laws”, “the agricultural, mechanical and labouring classes of society”. The stranglehold exercised by a central bank, which could make “money plenty or scarce at its pleasure”, was a “despotic sway” that made American liberties, well, not worth the paper they were printed on. The Bank of the United States was dead but woe betide the US should ever a successor arise again, as the agency through which “the monied interest” could tyrannise the honest majority!

Den dag i dag høres ekkoene fra dette på nettet og i Ron Pauls tilhengerskare. Den drar på en i utgangspunktet sympatisk ur-amerikansk maktskepsis og pionerånd som desverre også kan få absurde konspiratoriske utslag.