Meningers mot

Det er opplest og vedtatt at det er en vanskelig og utakknemlig jobb å være den som må "si det som det er", og "sette ord på det folk flest tenker", dette hører vi til stadighet. Gjør du dette blir du "tidd ned med klamme sabler" (eller noe i den duren).  Den "politisk korrekte" kultureliten vil ikke ta tak i de ubehagelige sannhetene du har avdekket. De reagerer refleksmessig med fordømmelse mot alle som prøver å ta fra dem deres kjære høytsvevende ønskedrømmer om flerkultur, "det nye utvidede vi" og kumbaya... Ører og øyne lukkes med en gang noen sier noe om brune mennesker som ikke er udelt positivt, man vil ikke ta inn over seg at Oslo i 2029 vil ha flertall av ikke-vestlige innvandrere, at de fleste voldtektene her i landet begås av utlendinger, at vi oversvømmes av destruktiv fremmed ukultur. Disse "sannhetene" er for ubehagelige for kultureliten så de lyver for seg selv og andre. Dette er en noe spissformulert versjon av det jeg tar for å være gjennomgangstonen i det jeg tidligere har omtalt som Idiot-Norge, en gruppe som klarer det kunststyket å være selvtilfreds, selvhøytidelig og selvmedlidende på én gang.

Men Idiot-Norges motstandere, la oss kalle dem "Skrive- og Skravle-Norge", opptrer ofte like dårlig. Altfor ofte imøtegås påstander som de jeg har nevnt over, ikke med fakta og forsøk på perspektivsetting, men med mistenkeliggjøring av motdebattanten. Det typiske mønsteret går omtrent slik:

Idiot-Norge: all innvandringen kommer til å talibanisere Norge

Skrive- og Skravle-Norge: fy skam deg! nå sprer du bare stygge fordommer mot muslimer og brune mennesker! Innvandring er en berikelse, basta! og det fargerike fellesskapet kommer til å bli kjempeflott. 

Jeg regner med dere ser problemet (trykk link hvis ikke), Skrive- og Skravle-Norge forutsetter i premisset sitt (uten å underbygge det) at Idiot-Norge tar feil, og utleder videre at dette kommer til å bli flott. Skrive- og Skravle-Norge er også så sikker i sin sak at det blir omtrent umulig å tro at Idiot-Norge alvorlig kan mene det som blir sagt. Det er nok heller slik at de bare ikke liker å se brune mennesker/muslimer og griper til ethvert argument de finner.  

Dette er i korte trekk grunnen til at integreringsdebatten er den minst vellykkede deabtten man har i Norge, ingen av sidene er villig til å høre hva motparten sier og de debatterer omtrent aldri de samme spørsmålene. Idiot-Norge leser aviser og liker ikke det de ser, de får med seg en og annen statisktikk og danner seg da et bilde av et rike som står for fall (regner med det er et element av "confirmation bias" her). Skrive- og Skravle-Norge kjenner til mer av statistikken og har kanskje et bredere perspektiv med kunnskap om nyanser. Men de evner overhodet ikke å bruke den kunnskapen til å bekjempe de forestillingene som dominerer i Idiot-Norge, de er for opptatte med å hyle om kjetteri, fordommer og rasisme til å komme med saklige motargumenter til idiotenes virkelighetsfremstilling. Det som savnes her er nyanser og empati, folk er forskjellige men langt fra alle mennesker synes mangfold er spennende og berikende, videre er det fornærmende å si til folk at de burde skamme seg hvis de ikke mener innvandring er et udelt gode. Jeg vet selv godt at innvandring er ikke et udelt gode, det fører med seg en drøss av utfordringer (som jeg i tiden fremover vil ta for meg), og det skaper bare bitterhet om man prøver å benekte disse samtidig som man prøver å gi skyldfølelse til de som legger merke til dem. 

Selv har jeg konstatert en ting, selv i de verste finanskrisetider like etter jul, med makroøkonomisk debatt som etter mitt syn lå dypt dene i sumpen, ble jeg ikke halvparten så deprimert som jeg blir når jeg dypper tåen uti norsk integreringsdebatt.